- Jeg mistet stemmen helt for et par tiår siden, og da var det nære på at jeg ble hjemme. Du kan da vel hviske, sa dr. Dunseth, og det kunne jeg jo, ler Andersen.

Det er ikke mange i Norge som kan skilte med 45 år på samme skole. Enda færre kan skilte med et helt yrkesliv uten sykefravær. Harry er nå, så langt vi har greid å finne ut, den eneste i Vennesla kommune i denne kategorien. 

Sykefraværet i Vennesla kommune var 7,4 prosent i fjor. For Andersen ville det altså tilsvart 3,33 år av 45 år.

Om få uker tusler 68-åringen ut fra Hunsfos skole etter endt gjerning. Den startet høsten 1974 da Harry kom til Vennesla som nyansatt og nyutdannet.

Operasjon i sommerferien

- Hvordan er det mulig med null sykefravær ?

- Jeg har jo trimmet og vært aktiv. Jeg har gått på jobb selv om ryggen var noe vond eller andre vondter kjentes. Jeg trives jo i jobben.

I fjor måtte han gjennom stor ryggoperasjon. Den foretok han i ferien!

- Blir det rart å slutte?

- Som 68-åring er det greit å slutte. Jeg er ikke helt tilbake etter ryggoperasjonen. Det er tida for å slutte nå, sier Andersen.

17.mai-entusiast

Men først er det 17. mai. Harry dropper det siste toget – han vil heller ta bilder av alle elevene fra sidelinjen. Han har gått hvert skoletog siden 1974 i Vennesla, unntatt ett.

- For mange er jo du et 17.mai-ansikt og en forsanger som holder elevene i gang?

- Det skal ikke gå et stille tog gjennom Vennesla. Jeg så Liverpool-kampen som endte 4-0. Når folk greier å juble så mye for fantastiske mål, må vi greie å juble for friheten og frelsen, sier Harry.

Krig er ikke et spill

Han blir alvorlig når vi ber ham fortelle hva 17. mai betyr for ham. Stille tar han en tenkepause. Nesten litt rørt kommer det:

- Vi må huske å være takknemlige. Vi lever nesten som i en drøm i dette landet. Dagens barn kjenner bare krigen fra spillverdenen, men det er jo noe helt annet. Tenk på alle som kommer til vårt lang og som har flyktet fra krig. Frihet, demokrati og velstand. Vi kan ikke takke nok. Men vi må ikke bli passive. Vi må huske på de som kjempet for friheten vår og vi må se framover og passe på friheten vår, sier han.

Usedvanlig ildsjel

Harry Andersen pleier å fortelle elevene at han er et resultat av krigen, selv om han ble født i 1951. Faren kom til Farsund som krigsflyktning fra nedbrente Finnmark. Der traff han ei jente – og de ble en familie.

Harry Andersen er nok en av Venneslas mest aktive mennesker. Vindbjart. Skigruppa. Aktivitetsdagen på Moseidmoen. Frikirken.

I kommunen innfører vi nå en ny praksis når ansatte går av med pensjon. De vil få spørsmål om de ønsker å påta seg noen frivillige oppgaver. Både for å ha det sosialt og aktivt, men også fordi det er så mange oppgaver å løse. Fra lese- og lyttevenn i skolen til besøksvenn på sykehjem og turkamerat for ensomme osv.

Harry Andersen synes det er en kjempegod idé, men selv har han nok å stelle med.

- Jeg tenker å treffe kona litt mer, jeg regner med hun vil si ja til det. Og så har jeg jo barn og barnebarn som jeg skal bruke mer tid på. Du vet jeg har elsket læreryrket. Samtidig er jobben noe som finansierer fritiden og alt jeg steller med da. På Aktivitetsdagen trenger jeg hjelp fra over 100 frivillige. Frivillig arbeid er svært viktig for samfunnet, men også veldig givende for den enkelte.

- Noen vikartimer blir det vel på deg videre også?

- Jeg har ikke nevnt det for rektor, men jeg regner jo med han ringer av og til. Det er ikke så mange sertifiserte svømmelærere å ta av . . . .Men det er ikke viktig for meg. Jeg har egentlig ikke tenkt så mye på akkurat det. Jeg er innstilt på å slutte nå.

Vi kunne ha fortsatt og fortsatt om fire, fem kor i Frikirken og en masse annet. Vi lar Harry Andersens livsverk stå som et symbol når vi skal feire nasjonaldagen, og da passer det med følgende fire ord til avslutning:

HIPP HURRA OG TAKK!