- Det er en riktig betegnelse, for Stein Henry er selveste Mr. Kommunen. Han tenker alltid på kommunen og er utrolig grei å ringe til når vi lurer på noe. Han er alltid på, sier Arne Vatne, sjefen hans.

De siste årene har Stein Henry Larsen vært oppsynsmann. Han teller karrieren i tiår. Han jobbet drøyt ti år i traktor før det ble 20 år i lastebil osv. Nå holder han oversikt over kommunens store vegnett.

Store ressurser settes inn

I vinter er det 12,8 mil med kommunal veg som skal brøytes og strøs. Tre mil gang- og sykkelveg kommer i tillegg.

Hvis du tror kommunen bruker lite ressurser på å holde orden, må du tro om igjen:

I vinter har kommunen tre egne lag (fem personer i hvert) og 17 kontraktører i beredskap. Kommunens lag jobber både med brøyting, strøing, kloakk, vann og mye. De private brøyter og strør.

Det vil gå med mellom 1000 og 4000 tonn sand og mellom 200 og 400 tonn salt utover vinteren.

Vennesla kommune har også en helt spesiell ordning for bygdefolket. Du kan hente gratis strøsand utenfor den gamle brannstasjonen ved Bruvegen. Bøtter og spann er gratis. Tilhenger full koster 250 kroner.

- Vi måtte begynne å ta penger for tilhengerlass. Vi kom ikke ned på plassen vår med egne biler i perioder. Det var lange køer av folk, sier Stein Henry Larsen.

- Men selv med disse store ressursene på plass gikk det galt i Heptekjerr?

- Nå skal vi evaluere den hendelsen, og da skal ikke jeg konkludere nå, utover å si at alle sikkert kunne vært bedre forberedt. Samtidig:  Samme føre i januar ville garantert ikke skapt liknende trøbbel. Da er folk skodd for slikt vær.

 - Hva mener du?

Kritisk til piggfrie dekk

- For å si det rett ut: Ingen i min familie får lov å kjøpe piggfrie dekk. 41 år i brannvesenet lærte meg det. Vi hadde noen år med mange utforkjøringer oppover i Øvrebø og Hægeland. Ni av ti av de bilene hadde piggfrie dekk. Folk bruker dem langt utover sommeren. Da blir de ikke så gode som man tror.

Dessuten blir det fort ultra-glatt hvis noen begynner å skli ned en bakke.

- Det er ikke så mange med sommerdekk som skal skli og pakke snø – før det blir hålke for de som kommer etterpå. Da blir det glatt til og med for de som har piggdekk. Det er ikke lett å strø mens det snør og ikke lett å starte brøyting på to centimeter når regelen er at vi skal brøyte fra fem til ti centimeter. Men nok om det. . .

Stein Henry Larsen labbet altså inn i Vennesla kommune som 15-åring og hadde løfte om 14 dager sommerjobb. Noen ingeniører trengte stikkehjelp, og Stein Henry ble værende. Han håper helsa holder i alle fall i ni år til. Han har ikke tenkt å gi seg før han må. Han stortrives i jobben.

Langt større krav

Mye har endret seg på alle årene han har drevet kommunalt vedlikehold. Ikke minst folks krav og forventninger.

Før i tiden tok folk ski til jobb eller gikk en time tidligere til bussen når det snødde og var meldt uvær. I dag beregner vi akkurat samme tid enten det er smeigedag eller snøstorm. Vi forutsetter at noen andre har ordnet opp og at alle veger er brøyta og alle busser i rute.

- Samtidig er vi langt flere folk enn før. Flere hus på hver veg. Mye større trafikk. Det gjør det betydelig mer krevende for oss som skal holde vegene i orden, sier Larsen.

Telefonen hans ringer mens vi snakker. En ingeniør lurer på hva han skal gjøre med et hull som må graves i Skolevegen.  Larsen ber ham spare penger, droppe å frese asfalt. Han mener det funker med en firkanta lapp. Larsens dager er sånn. Veldig mange vil ha hans råd før de konkluderer.

Skjer noe med været

Stein Henry gikk ni år på skole, men få slår ham på kompetanse i jobben og kunnskap om det han holder på med. Samtidig kjenner han på noe usikkerhet. Det skjer noe med været.

- Flommen i høst i Hægeland for eksempel.  Det regnet 55 millimeter på et par timer. Steinslandsvegen ble bygd på 30-tallet. Røret under var 60 cm. Det ble skiftet i 2013. Det har vært mer enn stort nok siden før krigen, men ikke nå lenger. Nå ble hele veien tatt av bekken.  Etterpå har vi sprengt oss ned og fått på plass rør med diameter på 140 cm. Vi får håpe det holder.

- Men det har flommet før også?

- Jada, men det er mer intenst nå. Det skjer så fort. 

Larsen begynner å fortelle om regnet i 1982 da Tore Robstad ringte og vekket ham og ba ham sjekke bekken ved Norgesplaster for sikkerhets skyld.

- Hele bekken gikk over vegen. Totalt kaos. I mørket så vi at jernbanelinja hang og slang i lufta. Bekken hadde fjernet massene under. Vi fikk ringt nedover. Heldigvis fikk vi stoppet morgentoget på Vikeland. Det kunne gått fryktelig galt.

- Det ble vel oppstyr etterpå?

- Nei, vi dyssa det ned så godt vi kunne både i kommunen og NSB – helt til nå, egentlig…